[Oprindeligt publiceret af Forsvaret]

De læser økonomi i et land, hvor arbejdsløshedsprocenten for et par år siden blev estimeret til 40 procent, og i dag menes at være steget mere end 50 procent. De studerer metallurgi i et land, hvor minerne ikke er i brug. Men Kosovos ungdom har ikke mistet troen på en lys fremtid. De tror bare ikke, at den nødvendigvis ligger i Kosovo – og i hvert fald ikke den nærmeste fremtid.

18-årige Maliq Hajdari er færdig med dagens lektie på teknisk skole. Han er optimistisk i forhold til, hvornår Kosovo bliver et stabilt land at bo i, men han er også for utålmodig til at vente på det.

- Jeg synes, det går fremad. Det tager nok et par årtier, inden Kosovo er stabilt. Jeg håber selvfølgelig, at det går hurtigere. Er der mulighed for, at jeg kan komme til Danmark? Jeg kunne virkelig godt tænke mig, at komme væk fra Kosovo. Sådan har ungdommen det generelt, fortæller han.

Børnebørn vil opleve stabilitet
I en kiosk står to 17-årige unge og hænger ud. De læser begge økonomi og er knap så optimistiske.

- Det vil tage lang tid, inden Kosovo bliver stabilt. Måske bliver det vores børnebørn, der kommer til at nyde godt af det. Vi ved det selvfølgelig ikke, men det vil nok tage omkring 20 til 25 år, siger Fesnik Tahiri.

Til gengæld har de tænkt sig at blive i landet for at få det på fode igen. De forventer det samme af KFOR og smiler overbærende ved forlydender om, at de internationale styrker overvejer at skære ned på antallet af soldater med henblik på at trække sig ud af landet om få år.

- Det internationale samfund har længe talt om, at Kosovo snart er parat til at klare sig selv. Det er ikke første gang, vi hører det. Så vi tror, de tager fejl. Kosovo vil ikke give slip på KFOR lige foreløbig. Vi er i hvert fald glade for, at styrkerne er her, siger Liridona Ismajli.